Det hadde ikke vært mulig å få med muslimer, amerikanere, sorte, afrikanere, hvite, nazister, jøder, maktstreverske byrokrater, avisskriblere, menn og kvinner ellers.
Men Yoko fra ståstedet Usa kunne umulig "ha" asiatene.
Selv med en massiv støtte.
Og hun er dessuten i utgangspunktet fullstendig knyttet til vestlige menn.
Hun har Elvis og Brian som mer enn gode minner.
Og hun skriver bøker hvor hun rakkker ned på sin utro og ekle engelske mann.
Dessuten er 11 sept et symptom på selve splittelsen i koallisjonene.
De to tårnene kan sees som mann mot kvinne.
Også usynliggjort som problem.
Dette måtte i dobbel forstand prege de asiatiske mennene.
Jeg husker med glede hvordan selve forhandlingene jeg opplevde tidlig bar preg av nettopp en bastant fastholdelse i at begge kjønn måtte være med.
Det skjedde da jeg var vitne til en merkelig handel av mennesker.
Noen måtte ligge med noen for at andre skulle bli fornøyd.
Og gaver ble dessuten sendt fra en asiat som et symbolsk "jeg tapte ikke så mye, kjønnet hadde jeg jo mistet fra før".
Det forgrenet seg senere på ekstreme måter.
Poenget er at jeg begynte å skrive og kunne bidra med noe nyttig er at den tilsynelatende interessen for en asiatisk kvinne (som førte til de lettvinte forhandlingene jeg bare skimtet på avstand) kom av at jeg var fullstendig låst fast i scenarioet.
Jeg opplevde og opplever det totalt fra den manglende asiatiske mannens side.
Symbolisert med Malaysia.
To øyer.
Med en mann på den ene og en kvinne på den andre.
Mannen der nede har forsvunnet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar