Hunter S Thompson og Yoko Ono.

At det finnes en sammenheng mellom disse to er synlig i den grad du forstår Dara som en Scully-henvisning og at den lille hvithårede jenta som Thompson møter på flyet i Rum Diary er Iggy.
Det vil si at Thompson førte til at Dara havnet hos Iggy.

I den samme perioden begynte faren min å bruke langt filter, noe som var ganske uvanlig for ham.
Og Thompson hadde funnet den veien via Bestialitetens Historie. Otto-figuren.

Lotterman er også nevnt i Rum Diary (sett som baklengs Murd-diary, og henvisning til Kings Ondskapens Hotel). Som peker mot boka Curse Of Lono. Curse of L, Ono. L, remember!
Rum Diary er dessuten i seg selv en fortsettelse av Kings The Stand.

Men Kings The Stand er en fastlåsing av noe, og Thompson peker igjen mot at han er frigjører av Yoko Ono.
Han er på en Ono-tokt.
Bowie svarer ham i 1969 som Major Tomp fordi han er en del av scenarioet.
Dessuten er Rum Diary en Jam-session, i den grad han deler seg opp og fysisk ligger med Bowie som om han var hans fotograf.
Det er sykt, selv til Thompson å være.
Han hadde koblet seg til Jamming With Edward.
Som igjen (med Brians samtidige utgivelse fra Marokko) peker mot muslimene.

Spørsmålet blir da på hvilken måte Hunter S Thompson virkelig er konkret knyttet til Yoko Ono.
Navnet. "Hun Terr, Ess T, Hompson". Han kan kommunisere om Elvis og Hawaii som L-vis Problems på Curse Of Lono via navnet sitt.
Kanskje det førte til Elvis i eksil på Follow That Dream i Danmark.

Hells Angles-projektet som forsvar av amerikanernes kamp mot sortingene og jødene kan tyde på at han oppsøkte dem etter å ha møtt Yoko.
Hun som Helvete-figur fører naturlig til den landeveien.
Og det er vel egentlig nok til å være fakket av henne.
Latterliggjøring av Bowie som Twiggy-thin i 1967 fører naturlig til en oppsøking av korrupte politikere og mumling av gyldne planer om mording av plagsomme og feminine musikere.

Ett problem med å se Thompson som Yoko-ansatt er at Nixon også blir det samme.
Også selve skuespillet rundt Nixon inkludert avismennenes avsløringer.
Bill Clinton er Yoko så god som noen.
En tragisk Mark Chapman som ønsker å være John F Kennedy.