fredag 27. januar 2012

Oh saa pen is.

Trine Gjøsund ga meg Ryverkønuggens Æ.

Jeg stjal hennes Crass album Penis Envy.
Fordi Yoko hadde besunget min mor Martha.

onsdag 25. januar 2012

Bokstaven Å i en asiatisk sammenheng.

Mao er avlegs, og gir intet rom for å innføre bokstaven å i det kinseiske skriftsystemet, av den enkle grunnen at de ikke ønsker den bokstaven. Heller ikke i'en er interessant for dem, som et tegn på "jeg".

Spørsmålet hvorfor en atombombet kvinne kalt O'n'o ønsket å billedgjøre det med sin person kan derfor kun komme av at hun ble manipulert. Tatt bilder av mens hun knullet hunder er mer enn sannsynlig.

Rizla forteller egentlig hele historien, og kun omfavnere av pryl av allerde gule kvinner ønsker å røyke det orange rizla papiret.
Antagelig er det dessuten også tilsatt øyne.

Som mitt big ben papir er for tiden.

lørdag 21. januar 2012

Harald Sa.

N.

O Yea.
Ono.

lørdag 14. januar 2012

tirsdag 10. januar 2012

Brun Lapp Skal Ut.

Jeg har antagelig vist bildet med Lars i ramme med familien rundt. Kanskje det var en fastsettelse av en middagsrett, og meningen med Lises butikkdrift.

Brun Lapp Skal Ut kan dermed bety De 4 Utidsmessige.
Men også Br Nu osv. Dvs en kobling til mayaske tobokstavord.
Kjelleren her er dermed en fastsettelse av Ut.
Delen er malt brunt for å tydeliggjøre det.

Det betyr ikke at det er livsfalig å spise lapskaus, om enn Trøndersodd.

Det fører oss til Yin og Jang.
Fordi det kan være en sofistisk fastsettelse av allah begrepet, i en snor mot de røde via Kina.
Værre er det at det antagelig er bilde av to fostre. Det kan bety at egyptere på et tidspunkt spiste sorte barn. Det kan være en link til jødedommen i forbindelse med kristendommen, via Maria.
Men vi vet ikke om spising av barn ble fastsatt av persere med Molok, eller av indiere.
Mayaene kan ha vært et resultat. Men også tenkelig en del av en indisk tradisjon, og at de ble satt til en oppgave. Eller selv kom på ideen.

Molok er dermed stridens kjerne, og mer interessant og skadelig enn Yin.

fredag 6. januar 2012

Kitawaga er også bra filmer.

Selv om ikke mennesker fraktes rundt i verden i bag.
De filmene synliggjør på en fiktiv positiv måte drømmen om en sterk kvinne.

Spørsmålet er om en o.b tampong eller frihetsgudinnen skulle klare å kjempe henne tilbake.
I såfall en reversert handling tilbake til indianerne.

Men kree'ene gir intet bilde på det vi forbinder med egyptisk skjult tyrannisk kvinne.
Navahoenes kvinner har en spøkefull seksuell tone som minner om mennesker jeg regner med finnes i Norge.

Nei.
I den grad italienerne er glemt, og de ikke indianske menneskene er isolert bort fra en sterk indiansk befolkning, men ikke i enkle hvite bager. Eller gule osv.
Da kan det hende at det skulle kunne skje.

Men, hva egentlig.
Jeg gir blanke faen om en indiansk kvinne "egentlig" er en japse maschokist.
Sånn sett er det spørsmål om gudstro.

Hun trenger ingen dårlige etterlignere for å synliggjøre seg selv.